Rør av duktilt jern med stor diameter, typisk DN 1000 og over, byr på unike håndteringsutfordringer på grunn av vekt og størrelse. Feil transport, løfting eller lagring kan forårsake sprekker, ut-av-rundhet eller beleggskader før røret i det hele tatt når grøften. Denne artikkelen beskriver beste praksis for bransjen for hvert trinn.
Under transport må rør støttes langs lengden, ikke bare i endene. Planbiler bør ha kontinuerlige tømmerstøtter som løper i hele lengden av rørbunnen. Hvert lag med rør skal være atskilt med tredunasje plassert rett over støttepunktene til laget under. Over-stramming av-strekkkjeder eller stropper kan skape punktbelastninger på over 50 kN, noe som forårsaker lokal ettergivelse av rørtrommelen. Nylonstropper med lastspredere-foretrekkes fremfor kjeder.
Løfting krever spesiell forsiktighet. Gaffeltrucktinder som settes inn i rørhullet må polstres med gummihylser for å forhindre beleggskader. Ved bruk av slynger anbefales to-punktsløft med slynger plassert på en-kvart og tre-fjerder av rørlengden for rør opp til 8 meter. For lengre rør kreves tre-punktsløfting. Løft aldri et rør i muffen eller tappen alene, siden mufferingene ikke er konstruert for å bære hele rørvekten.
Lagringsforholdene påvirker rørets rundhet direkte. Rør stablet utendørs bør plasseres på jevnt, godt-underlag. Maksimal stabelhøyde avhenger av rørdiameteren: for DN 1000 til DN 1200, ikke mer enn tre rør høye; for DN 1400 til DN 1800, ikke mer enn to rør høye; for DN 2000 og høyere, kun ettlags-lagslagring. Stik- og tappendene bør beskyttes med plasthetter eller treplugger for å forhindre inntrengning av rusk og skade på gummipakningssporet.
Produsenter bør gi skriftlige håndteringsinstruksjoner med hver forsendelse og merke løftepunkter på rørtønnen med slitesterk maling.